Forskning – trinn for trinn
Forsker, professor og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Guido Alves forklarer, veldig forenklet, den typiske veien fra grunnforskning til godkjent behandling. Som i all medisinsk forskning, er det ikke alle forskningsprosjekter som faktisk ender i gjennombrudd og ny behandling. Men hvert eneste funn er viktig for veien videre.
FASE 1: Kunnskap â Hypotese â Grunnforskning
All forskning starter med at vi stiller spÞrsmÄl ved noe vi allerede vet. For eksempel vet vi at en pasient har parkinson, men sÄ Þnsker vi Ä forstÄ hvilke deler av kroppen som pÄvirkes av sykdommen. Si at vi Þnsker Ä se pÄ hvordan parkinson pÄvirker hjernen, da mÄ vi undersÞke hjernecellene til en med sykdommen, og vurdere disse mot en frisk person. Grunnforskning innebÊrer normalt forskning pÄ celler, vev eller vÊsker, ja det som ikke involverer et helt menneske.
FASE 2: Fra grunnforskning til behandling
Med utgangspunkt i det grunnforskningen finner, kan vi danne en antakelse om en mulig ny behandling, for eksempel en medisin. Dette testes typisk i et laboratorium, og pÄ rotter og mus for Ä se om det virker slik vi tror. Hvis alt gÄr som planlagt, kan vi begynne utprÞvingen pÄ mennesker.
FASE 3: UtprĂžving: Kliniske behandlingsforsĂžk
Dette synes jeg er den mest spennende fasen, som avgjĂžr om forskningen vil bli til behandling.
NĂ„ tester vi for bivirkninger, fĂžrst pĂ„ en liten gruppe friske mennesker, deretter pĂ„ pasienter. Hvis bivirkningene ikke er for store, tester vi om behandlingen har effekt pĂ„ mennesker med sykdommen â altsĂ„ om den hjelper!
FASE 4: Godkjent behandling
Om den nye behandlingen har tilstrekkelig positiv effekt, og ikke gir for store bivirkninger, vil den
bli godkjent for bruk. Medisinen blir tilgjengelig, og da har forskningen gÄtt fra Ä forstÄ bittesmÄ endringer i en celle, til Ä bli noe som kan gjÞre hverdagen bedre for de som er rammet av en sykdom. Et eksempel pÄ forskning som har blitt til behandling er dyp hjernestimulering (DBS).
