En tid for alt
Magne Wang Fredriksens lange reise i Norges Parkinsonforbund sin tjeneste er snart over. Som forbundets hittil eneste generalsekretĂŠr, har han satt varige spor etter seg.
Lite ante nok unge Magne om hvilken reise han var i ferd med Ă„ legge ut pĂ„, da han gikk av toget en morgen i 1999, og spaserte bort til Norges Parkinsonforbunds krypinn-Âlokaler i Schweigaardsgate, klar for ny jobb som markedskonsulent. Det var her det hele startet â fĂžrst og fremst med oppgaver knyttet til annonsesalg til medlemsbladet.
Bare fire Ă„r senere ble fremdeles unge Magne det fremdeles unge forbundets fĂžrste generalsekretĂŠr. Siden har det gĂ„tt slag i slag. Hans karriere har lĂžpt parallelt med utviklingen i forbundet â det ene kan knapt skilles fra det andre. Det fantes ingen manual for hvordan en generalsekretĂŠr i forbundet skulle arbeide. Den nyansatte generalsekretĂŠren mĂ„tte selv lage sin egen plan. Det har vĂŠrt en spennende reise som har formet bĂ„de forbundet og Magne.
Reisende for parkinsonsaken
Magne har tilbrakt Är av sitt liv som dagpendler mellom Sande i Vestfold og Oslo. Hans NSB-regnskap i forbundets tjeneste ser omtrent slik ut: 15 timer i uka, 40 uker i Äret, i 21 Är. Det betyr hele 525 dager pÄ tog! Tidlig morgen og sen kveld har mange av forbundets planer, strategier og veivalg blitt meislet ut fra et togsete. Det er noen fellestrekk mellom helsetilbudet til mennesker med parkinson og togdrift og punktlighet. Det skapes en forventning. En forventning mellom tjenestetilbyder og bruker om at tilbudet skal vÊre kvalitetsmessig godt, tilgjengelig over hele landet og at brukere skal kunne benytte seg av det nÄr man har behov. En gjensidig tillitserklÊring. Magne har i sitt virke frontet viktigheten av forutsigbarhet og lojalitet, det at vÄre samarbeidspartnere skal vite og kunne stole pÄ hvor de har Parkinsonforbundet.
Parkinsonpolitikk
I de senere Ă„rene har han satt parkinsonsaken pĂ„ den politiske dagsordenen. Ikke med klaging og syting og sjokkartede medieutspill, men gjennom mĂ„lrettet nettverksbygging og myndighetskontakt â pĂ„ politisk sĂ„ vel som forvaltningsnivĂ„. Han har deltatt i mange statsbudsjetthĂžringer i Stortinget, den fĂžrste i 2008.
Strategien har vÊrt klar: sÞke Ä pÄvirke der hvor vi faktisk mener vi som et middels stort forbund har noe Ä hente for vÄre medlemmer. De andre viktige samfunnsomrÄdene fÄr paraplyorganisasjoner som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, HjernerÄdet og andre av forbundets venner, ta seg av. Med Parkinsonforbundet som medlem og stÞttespiller.
PÄ Magnes vakt som generalsekretÊr har tilbud, oppfÞlging, ivaretakelse og behandling av mennesker med Parkinsons sykdom og deres pÄrÞrende, gÄtt fra nÊrmest Ä vÊre ikke-eksisterende til Ä bli relativt godt. Ikke perfekt, ennÄ. Uten en formidabel innsats fra hele organisasjonen, hadde vi ikke vÊrt der vi er i dag. Mennesker med parkinson har siden Ärtusenskiftet kommet hÞyrere opp pÄ helsevesenets prioriteringsliste og fÄtt tilgang til nye behandlingsformer. Det snakkes om parkinson helt inn i regjeringskontorene.
Med hjerte for hjernen
I sitt arbeid for parkinsonsaken har naturlig nok ikke alt gÄtt pÄ skinner. Men nÄr det virkelig gjelder, har forbundsstyret og administrasjonen med Magne i spissen, vÊrt lokomotivet som har dratt saken fremover pÄ riktig spor. Kampen utkjempes for alle som lever med og mot parkinson, men den krever intensitet, kampvilje og en fandenivoldsk innstilling.
Magne er en av dem som gÄr med hud og hÄr og bankende hjerte inn for hjernehelse og folks ve og vel. Vi vet i dag at 30 prosent av befolkningen vil fÄ en nevrologisk sykdom i lÞpet av livet. Gjennom sitt engasjement som nestleder i HjernerÄdet i flere Är har Magne ogsÄ stÄtt i kampen for Ä heve statusen for hjernesykdommer i helsevesenet og blant politikere. Han har Äpnet lukkede dÞrer, hos sÄ vel politikere som hos fagmiljÞer.
Samarbeid som nĂžkkel
Forbundet har skapt allianser som i fellesskap drar i samme retning. Magne har ogsÄ fÞrt forbundet nÊrmere de nevrologiske fag- og forskningsmiljÞene, og bidratt til Ä redusere avstanden mellom pasient og nevrolog. Samtidig har nevrologene i stadig stÞrre grad tatt med seg faget ut til folk, og blitt formidlere.
Forbundet har ogsÄ bidratt til Ä Þke den parkinsonspesifikke kompetansen innen flere fagprofesjoner, som fysioterapi, logopedi og ergoterapi. Den som har parkinson og pÄrÞrende skal vÊre i sentrum for en tverrfaglig tilnÊrming til oppfÞlging, behandling og ivaretakelse. Dette er noe av kjernen i ParkinsonNet, som er pÄ vei til Ä bli rullet ut flere steder i landet.
Kulturbygger
Det er en positiv kultur i Norges Parkinsonforbund. God stemning. LagfÞlelse. Stabilitet og engasjement. Det er slikt som gror nedenfra og vannes og gjÞdsles ovenfra. Det har Magne vÊrt pÄpasselig med, slik han selv har fÄtt nÊring fra sine to forbundsledere. De som har arbeidet tett med Magne i Ärenes lÞp beskriver han som en likandes fyr, veltalende og kunnskapsrik.
Med Magnes avgang stĂ„r ikke Norges Parkinsonforbund tomhendte igjen pĂ„ perrongen. Organisasjonen i dag stĂ„r solid fundamentert og er godt skodd til Ă„ ta parkinsonsaken videre. Selv har han forberedt seg en god stund til sin nye jobb som generalsekretĂŠr i MS-forbundet. Han skal skape noe nytt, men kan bygge pĂ„ erfaring. Vanskelige ord og begreper skal sitte. Framover mĂ„ nye Ăžvelser pĂ„ plass; Multippel sklerose, Multippel sklerose, Multippel sklerose⊠Ja, Ăžvelse gjĂžr mester â og Magne Ăžver mye.
Takk og lykke til!
Norges Parkinsonforbund
